Ja, så hadde det plutselig gått uendelig lang tid siden bloggen min ble oppdatert. Jeg vil si det har sine naturlige årsaker. Men ingen unskyldning...

Siden sist vil jeg si det har vært lite nytt på hundefronten. Jeg og pelsballen gikk A-test i agility i SHK for knappe tre uker siden, men venter fortsatt på testresultatet. Jeg har følelsen av at det gikk bra, så det lover jo godt. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å være veldig optimistisk når det kommer til egne prestasjoner på agilitybanen. Jeg føler fortsatt det er mye som mangler før jeg tør vise mine agilityferdigheter blant offentligheten i alle fall.

I slutten av mars var jeg og Silje på utstillingstur til Malmö som endte så som så. Begge hundene (Sue og Zira) fikk greie resultater, BIR ble en brun hannhund fra Abadessans. BIM husker jeg ærlig talt ikke hvem som fikk. Og det har sin gode forklaring at jeg ikke husker annet enn at jeg var tilstede i utatillingshallen den helgen - det hele ble litt mer dramatisk enn hva vi hadde forventet av turen på forhånd. Møtt av verdens sureste resepsjonist på hotellet da vi ankom om kvelden gikk vi ut en liten tur i Malmö. Vi endte opp på gode gamle burger king - trygt det. Da vi kom tlbake en knapp time senere fikk vi klager på at hundene hadde bjeffet på hotellrommet - ikke veldig overraskende at de bjeffer med tre drita fulle fjortisjenter hengende i gangen utenfor hotellrommet. Det luktet fjortisfylla på lang avstand da vi kom oss opp. Herlig! Og ikke nok med det - på morgenen skulle vi kjøre til utstillingen da jeg brått oppdaget at noen hyggelige og elskverdige mennesker hadde tatt seg friheten å bryte seg inn i bilen vår! Hvem bryter seg inn i en gammel bil for å stjele en nesten like gammel GPS? Tapere!

Etter mye om og med kom vi oss på utstilling. Derfra dro vi halve byen rundt på let etter teip og plast. Og hva vi ikke kan fikse! Med klesposer og malingsteip fikk vi laget et svært nydelig vindu. Litt kaldt, litt windy, men likefullt et vindu. Turen hjem tok bortimot ti timer, men vi koste oss nå med musikk på mobilen og allsang. Alt i alt en noe speisell tur kan man i alle fall si.

Ellers kan jeg nesten ikke unngå å måtte kommentere den nye saken rundt vannhundrasen. Nettopp - Obama har fått seg portis. Og hva skal man si?! Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg har vel egentlig på følelsen at jeg overdramatiserer, men skal jeg være dønn ærlig så må jeg få si at jeg synes det er ordentlig synd på rasens vegne. At folk for øynene opp for rasen er vel noe som i teorien bør være hyggelig og alt det der, men når oppdretterne bombarderes med mail fra folk skal skal ha "obamahund", "portegusesk vannhun" eller "sånn allergihund" synes jeg liksom det privilegiet vi har hatt med å like en noe sjelden rase blir helt blåst vekk. Så min oppfordring til alle raseentusiaster og interesserte nye valpekjøpere - fortsett å bevare rasen som den flotte rasen den er og alltid ha vært. Ta hensyn til at hunder er levende vesner, Masseproduksjon av dyr er uetisk og lar seg sjeldent kombinere med god helse og riktig avlsplanlegging. Jeg håper virkelig folk tenker over hvorfor de vil ha portugisisk vannhund uavhengig av hvilke årsaker som ligger bak Obamas rasevalg...

Dagens fra meg