onsdag, januar 6, 2010 @ 09:09
Hold deg fast! Jane har blogget!
Nå er det veldig på tide å skrive litt her, ellers sletter Blogtown bloggen min, og det vil vi jo ikke ha noe av...
Uhørt spør du meg, bare for at jeg har en "liten" bloggtørke skal de slette bloggen... 
Kjære vene, jeg skrev da her for 7 mnd siden liksom...
Jaja... Livet går sin vante gang her i heimen. Snorre funker fortsatt fint på medisinene, og i nyttårshelgen kjente jeg faktisk snev av muskler på han igjen, og det er veldig veldig lenge siden sist... Tidligere har han vært litt sånn "bløt" å ta på (som pudding eller noe), men han har blitt litt "hardere" liksom, og jeg kan kjenne markerte muskler bl.a i kjeven hans (muskulaturen i hodet hans det har gått verst utover). Og DET må jo være gode nyheter vil jeg tro... Vi må uansett til vet for nye blodprøver snart, så da får jeg vite litt mer.
Mentalt synes jeg og han er helt på nett for tida.. Ikke noe stress, ikke noe vokting, ikke "sur" på andre hunder (bartehunder er ikke "andre hunder") og veldig behagelig å ha i hus. Nyttår ble feiret i Snertingdal, så vi slapp unna veldig mye av rakettene, men han er selvfølgelig fortsatt redd, og knekker rimelig i sammen. Men han rister det fort av seg, så jeg synes det har gått veldig bra...
Siden sist, så har vi jo hatt noen runder... Stadige besøk hos veterinær for nye prøver, "avslører" nye problemer... Etter 2 uker i Florida (nyyyyydelig) kom jeg hjem til en hund som hadde et veldig stort strupehode. Jeg nevnte det for vet ved første kontroll, og hun var enig med meg... En "strupehode-spesialist" ble hentet inn på kontoret, og hun syntes i tillegg at strupehodet var usymetrisk, så de ville utrede dette nøyere (med tanke på svulst). Vi fikk tatt endoskopi på Groruddalen dagen etter, som ikke viste noe galt, og ble sendt videre til Vet.høyskolen og CT 2 uker senere... (Jeg håper og tror de er flinkere til å behandle dyr enn mennesker på vet.høyskolen...?) CT viste heller ikke noe galt, så konklusjonen er at endringen i forhold til muskler og vev på halsen (og ellers på kroppen) gjør at ting blir litt mer "fremtredene" og "ukjent". I hvert fall har jeg sjelden vært mer lettet...
Trening gjør vi veldig lite av for tida... sånn egentlig kan jeg ikke lenger skylde på Snorre for at vi ikke trener, han funker fint til "hobby-bruk" og vi har jo aldri hatt noen høyere ambisjoner enn det uansett.. Men det har vært utrolig deilig å ha "fri" og Snorre som aldri har vært noen "treningsnarkoman" bærer heller ikke preg av at det ikke blir så mye organisert trening. Om han fikk velge mellom tur i skogen og trening er jeg veldig veldig sikker på at han ville ropt et høyt og rungende TUR!!! så det gjør vi mye av... Høydaren er når vi går sammen med Ida, Scilos og Fibi. Vi trener fortsatt onsdager med den faste gjengen, selvfølgelig blir det litt innkalling og annet på tur, men bortsett fra det nyter vi bare skogen og koser oss med det... 
Til helgen får vi besøk!! Og vi gleder oss masse. Lille Alva på 9 mnd skal bo hos oss en stund, det vil gi oss en smakebit på hvordan 2-hund tilværelsen egentlig er... Jeg har ikke lovet bort at hun skal bli trent, men kanskje vekkes inspirasjonen med en ung. frisk og livat hund...? Jeg er veldig spent på hvordan Snorre vil takle å få en hund i hus. At han synes det er toppen av lykke tviler jeg ikke på, men er redd han kan bli veldig storebror... Skal han bli en voktende tiger ifht andre hunder, blir det kort prosess, men vi får være flinke til å sørge for positive opplevelser for de sammen, i møte med andre hunder... Det går seg nok til.. 
Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke blogger, jeg har jo snev av munndiare ser jeg... Jeg regner i grunn ikke med at det er noen som fortsatt popper innom her, det får være måte på tålmodighet liksom, men uansett, håper jeg at alle hundevenner har det helt toppers. 