Et dalmisliv

Ja, da er ikke lenger Jubi produktiv..

Hun ble kastrert da hun uansett ikke kan avles på. Jeg har jo Ita som har vært kastrert siden hun var 16 mnd, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med den avgjørelsen jeg tok da. Nå hadde Jubi løpetid i oktober og om hun da er 'normal' og løper hver 6 mnd er hun nå midt mellom to løpetider. Derfor ble det raskt bestemt at vi gjør det likegodt nå.

Så på fredag 22 ble hun lagt på bordet. Jeg dro en tur akkurat under operasjonen, men var der helt fram til hun ble lagt over på op-bordet. Hun var kjempeflink, reagerte fint på dopen og lå rolig mens vi klargjorde henne til operasjonen. Jeg kom tilbake igjen enda mens hun sov, men hun klarte og løfte litt på hodet når hun hørte stemmene våre. Så satt vi i buret en times tid før hun fikk mer dop og vi puttet hun inn i transportkassen min. Vel hjemme fikk jeg svigerfar til og hjelpe meg med å løfte kassen inn i varmen.

Hun lå ikke lenge før hun ville ut, og da la hun seg i skuvsenga etterpå. Plutselig hoppet hun ned og jeg ble med henne ut. Der tisset hun sikkert tre liter. Hadde jo fått væske under operasjonen må vite  inne igjen la hun seg ned i skuvsenga og sov videre. Hun ville ikke ha kveldsmat, og kastet opp væske etter at jeg hadde trøkt i henne en rimadyl. Så hun var nok litt kvalm etter anestesien likevel. Hun sutra litt på natta, og fikk seg en ny rimadyl i to-tiden. Den andre hadde jo uansett ingen virkning der den hadde kommet opp i spyet...

Hun fikk selvsagt ligge i senga mi den natta, men jeg sov ikke mye. Hun styra og fant ikke riktig stilling å sove i. På lørdagen sov hun hele dagen i skuvsenga. Måtte nesten løfte henne med meg ut og hun ville bare gjøre fra seg og inn igjen. Helt utypisk ja!! Men akk så godt   På lørdagskvelden skulle vi på bursdag og hun var med opp på badet når vi ordnet oss. Der lå hun så fint på varmekablene og sov at jeg fant ut at hun skulle få ligge der mens vi var borte.

Vi kom hjem sent på kvelden, og på loftet ble vi møtt av JUBI!! Der var hun tilbake igjen gitt!! Hun hadde da spist opp en av Ailins hårbøyler og et par hårstrikk-pynter. Back in buisness igjen gitt!! Og den natta sov hun godt! Hun kom i senga mi en gang midt på natta og fikk nå lov til å sove der da. Jon stakkars ble sakte med sikkert skvisa ut mot kanten på andre siden.. Søndag morgen var hun som vanlig, hadde det ikke vært for bodyen hadde ingen skjønt at hun var nyoperert. Hun ble meget ulykkelig når hun ikke fikk være med oss på skitur på ettermiddagen, men der gikk grensen for meg. Litt i ro må hun være.

Her hjemme på gården løper hun løs som vanlig, og spinner rundt. Hun har ikke hatt noe vondt i såret. Hun har gått med body når hun er alene, mens hun får gå uten når jeg er hjemme. I går hadde Jon sluppet henne ut når han kom hjem fra jobb. Han hadde tatt ut bakbeina så hun ikke skulle tisse på bodyen og festet den fast igjen. Men når hun kom inn hadde hun ingen body på.. Ikke fant jeg den når jeg kom hjem heller..

Hun er flink og lar såret sitt være i fred. Men hun fikk jo et lite sår på foten etter veneflonet. Det bittelille såret klarer hun derimot ikke å la være. Så det må jeg passe på litt. Men det ser mye bedre ut nå enn de første to dagene.

Så nå går tiden med til å holde fast KONG'en så hun får gnage på den, eller allerhelst skal jeg kaste den så hun får hente den. Veldig deilig og holde i en KONG full av sikkel...

Jeg har også tatt opp igjen en hobby jeg har hatt stående i kjelleren et par år nå.. Der har den ligget lagret i god forvaring. De siste månedene har jeg hatt lyst til å ta den opp igjen, men har avventet fordi det har vært så kaldt. Vel, det er altså akvarium-hobbyen min vi snakker om. Siden vi har det så kaldt på stua om nettene er det vanskelig og holde jevn temp i karet. Og noen fisker er ikke like glade i varierende temp. Derfor har jeg ventet og ventet. Men nå klarte jeg ikke vente lenger. Selv om det nok sikkert kommer en ny periode med kulde. Jeg får vel stå opp og fyre på natta da..

Jeg hentet opp det minste av dem, det på 96 liter. Har ett på 120 liter også, men det venter jeg litt med. Jeg kjører derimot begge pumpene i 96-litern nå, så den dagen jeg bestemmer meg for å sette opp det store er det ready to go med en gang uten særlig innkjøring. For det er det jeg holder på med nå. I bunnen har jeg grov Biltemasand, en medium mangrowe rot, tre planter og en hvit krukke for å holde rota nede med. Denne skal ut altså

Jeg skal investerer i flere planter og en rot til i dag tenkte jeg, og kanskje en algespiser som tåler litt innkjøring. Om jeg setter inn fisk så tidlig kan jeg ikke forvente at de overlever, for det kommer helt sikkert en nitritt-topp om et par uker som knerter det meste. Men jeg skal nå prøve å ta masse del-bytter og gjøre det jeg kan for at de skal overleve innkjøringen. Enda er det altså ikke mye å ta bilde av, for vannet er grumsete så det gjør noe enda. Jeg hverken skylte sanden eller skrubba rota, så det er min egen feil. Men jeg har god tid!!! Gleder meg masse til det er innkjørt og jeg kan kjøpe meg en gjeng med corryer. Akkurat hvilken type det blir er jeg ikke helt sikker på enda, men de jeg har mest lyst på er Adolfoi, Sterbai eller Panda. Pandaen er minst og billigst ( altså kan jeg ha flere av dem ) mens de andre to typene er både vanskeligere å få tak i og ikke minst dyrere.. Vi får se hva det blir til. Jeg har tid til å vente på den typen jeg bestemmer meg for og jeg! Og så har jeg lyst på reker. Tenker jeg starter med krystall-reker. De er så må at man nesten ikke ser dem, men de gjør en utrolig god jobb med alger og matrester! Det har jeg dessuten aldri hatt før, så det blir spennende med noe nytt!

Ita da, hun er jo også med oppi alt dette!! Hun har vært ganske 'rar' i vinter. Når det var kaldt mistrivdes hun tydelig. Nå som det har vært mildere og helt ned mot null noen dager har hun blitt mer seg selv igjen. Men hun syter nesten dagen lang. Ikke sånn jeg-har-vondt-syting, men mer klaging. Hun sover dårlig om natta, noe som har gjort at jeg ikke kan ha henne på gangen ved rommet mitt lenger. Nå sover hun i stua sammen med Toro. Men hun vandrer tydeligvis mye, og klarer ikke holde seg. Det har nesten blitt en vane at hun bæsjer på golvet om natta.

I natt klarte hun vekke meg med sytingen sin, og jeg fant ut at jeg like godt kunne stå opp og slippe henne ut. Og i morres hadde hun ikke bæsjet på golvet. Det var klokka to hun vekte meg. Hun fikk også ut når Jon sto opp klokka seks, og etterpå hadde hun i allefall ingen planer om å sove. Hun sto på utsiden av grinda på loftet og sutra og klaga så jeg ble helt ør i hodet. Fikk i allfall ikke sove og ble selvsagt sur... Selv om jeg slett ikke har lyst til å bli sur på henne!! Hun hopper heller ikke frivillig opp i senga lenger. Hun står heller foran senga og sutrer og venter på meg. Når jeg kommer da så hopper hun oppi. Akkurat som hun ikke husker at hun får lov til å hoppe oppi.. Nei, jeg skjønner ikke alltid hvorfor hun klager, men det er nesten som det har blitt en vane med denne lyden. Hun stopper ikke når jeg ber henne om det heller, men det gjorde hun før.

Hun er spretten og glad, spiser maten sin med stoooor innlevelse, og virker helt frisk alment. Vi tok jo en utvidet blodprøve av henne for en måned siden, og alt er fint med lever og nyrer og andre innvendige organer.

Jeg forer Toro i ene vindusposten hvor jeg har satt en stor gammel stol foran. Det tok henne en måned og oppdage plassen min, men nå spretter hun opp i stolen og stjeler kattemat som en ravn.. Frekkis!! Kattebæsj er også lykke... ( skikkelig æsj!! ) Hun kan ligge i sin dypeste søvn i senga, og så får hun duften av nylagt kattebæsj i nesen. Da er hun som en strek rundt bordet og bort til doen. Om jeg ikke rekker og ta det først da.. Så min nese er også ganske god på å ta ut den lukta med en gangn  Bæsjen må bort !! Når det blir litt mildere skal jeg ta hull på døra ut i gangen og sette inn ei katteluke dit. Så kan Toro ha mat og do ute i gangen bak. Utenfor rekkevidde av hundemunner...

Toro fikk seg forresten ny favorittplass etter at karet kom inn i stua. Han ligger nå på toppen av karet og koser seg!! Der er det jo varme fra vannet og lysrøret. Han ligger høyt oppe og har full oversikt siden han også kan se ut gjennom vinduet samtidig. En perfekt katteplass!!

I dag er det drittvær ute!! Jeg hadde håpet på en tur i skiløypa i dag, men det avstår jeg!! Det regner/plasker ute, og snøen er snart borte. På veiene er det selvsagt IS!! Det var såvidt jeg kom meg bortover gårdsveien når jeg kjørte ungene i morres. Hestene står inne og spiser frokosten sin, så får de heller ut en liten tur i ettermiddag.

Men nå har jeg vel skravlet nok, blir jo mye å ta igjen når jeg er så sen med og oppdatere!!