Mezzofortebloggen

Siste kursdag i dag, og jeg var spent allerede før jeg startet hjemmefra... Det var nemlig minus 4 grader og REGN da jeg svingte ut fra garasjen, og etter bare noen meter var frontruta igjeniset. FIIIN start på dagen det, tenker jeg :). Jeg fryktet selvsagt også at det skulle ise på vegen, men heldigvis var det bare snødekke så det gikk fint, det.

Dagen i dag ble viet et spesielt moment som bare kommer på MH - nemlig avstandsleken, et moment som virkelig krever sin kvinne altså *flir*. Neida, det ER faktisk veldig mange ting å huske på i dette momentet, og for at vi skulle få øvd litt skikkelig på dette, fikk vi til og med gjøre det to ganger hver: første gangen som tørrtrening uten hund, og andre gang med hund ! Utfordringen er ikke bare å gjøre tingene riktig, men man skal også gjøre dem til riktig tid, og i riktig antall - også må man pinadø telle sekunder i tillegg !!! Myyyye å huske på for en enkel sjel, det der altså :).

Siden Beate i går påpekte at vanlige folk kanskje spekulerte litt om de så en gjeng gærninger ute i skogen med telt over seg og greier - så så vi muligens ikke spesielt mye smartere ut i dag *fnis*. Jeg tror jeg bare lar bildene tale, jeg....

Lydhøre kursdeltakere...

Vi fikk selvsagt også forsøke oss på å bygge en k-testbane (dvs uten utstyr, men med plassering av momenter og sånt), noe som var utrolig lærerikt må jeg si. Det er mye man skal tenke på ja... :).

Det har vært ei svært lærerik og interessant - og ikke minst morsom - helg sammen med en gjeng veldig trivelige medkursdeltakere - så takk til alle dere som var med og gjorde helga til en minneverdig seanse :). Og en takk til Sverre Kirkemo som tok seg av å lære opp en gjeng halvklønete men ivrige figuranter in spe :). Dette var veldig veldig bra !!! Så gjenstår det jo å se om noen vil ha oss som figuranter framover da... basert på bildene over er jeg kanskje litt i tvil om nettopp det, men... *host*.

Hjemreisen ble jo forøvrig et kapittel i seg selv... Mens vi holdt på ute med bygging av k-testbanen begynte det å snø - og det snødde jo mer og mer. Jeg tenkte vel ikke så nøye over det, og antok vel at det sikkert ville gi seg... Men akk så feil kan man altså ta ! Da vi kom ut i halv seks-tida hadde det snødd noe voldsomt, og jeg så for meg et svare styr med å få fram bilen (det er jo ikke direkte terrengbil jeg kjører rundt i kan man si)... Utrolig nok trengte jeg bare to forsøk for å komme meg ut av min p-plass, og jeg pusta lettet ut. Siden vi var inne i skauen, og vegen nedover var smal og ubrøyta, kjørte vi nesten i kolonne ned fra hytta - det var litt betryggende egentlig. Jeg hadde sett litt mørkt på å bli stående på tverke der oppe, må jeg si *ler*. Nå var det ikke så enkle kjøreforhold videre heller da - det var liksom ikke brøyta mellom Nittedal og Skedsmokorset, så her var det bare å holde tunge rett i munnen og kjøre forsiktig så man ikke skar ut i intet, samtidig som man holdt nok fart til å komme opp bakkene... jeg var smått sliten da jeg kom hjem må jeg innrømme :). Men det gikk bra iallefall !