Mezzofortebloggen

Her om dagen tikket det inn en sms... Den var fra Ann-Merethe som lurte på om jeg kunne tenke meg å være med på figurantkurs for FA/MH/K-test. Dette er jo noe jeg har tenkt lenge på at jeg kanskje burde tatt, men aldri fått ut fingeren og meldt meg på. Siden kurset skulle være denne helga var det jo ikke all verden tid å tenke seg om, men en snarsjekk med kalenderen fortalte meg at jeg IKKE hadde andre avtaler denne helga, så pokker heller - hvorfor ikke ? Så da var jeg brått påmeldt til figruantkurs, gitt :).

Vi starta opp i går - i schäferhundklubbens hytte i Nittedal - og med Sverre Kirkemo som kursleder. Vi var 8 forventningsfulle personer som møtte opp - med håp om at vi kanskje kan bli gode figuranter for disse testene *hehehe*. Siden det jo var stupmørkt ute i går, ble det kun teori og gjennomgang av regler og hvordan testene foregår - samt masse interessant prat om dette med mentaltesting. I dag fortsatte vi med praksis - og det var jammen meg bra :). Det er VANSKELIG å koordinere kroppen sånn at den oppfører seg helt riktig, spesielt når man gjerne er tildekket av ett eller annet teppe som man enten snubler i når man beveger seg, eller ikke ser særlig godt gjennom - eller begge deler *ler*. I dag fikk vi forsøkt oss som figuranter på tre av momentene i FA'n...

Først var vi i ilden for å være "Stort bytte" som tester ut hundens jaktlyst. Og jeg må vel bare få si det: å løpe med knekk i kne'a - krumbøyd - i akkurat passe fart, uten å snuble i forkledningen, uten å løpe feil, og samtidig passe på at beina ikke synes - DET er ikke lett altså *ler*. Noen hadde jo en enklere oppgave - noen er nemlig litt mindre og nettere i kroppen enn andre - mens vi andre virkelig måtte jobbe for å fikse denne her... Man skulle ikke tro det er så himla vanskelig egentlig, men jommen meg.... 

Ikke noe å si på innsatsen her...

Men det er ikke så enkelt å holde seg på beina når det er glattis under snøen, gitt, og her ble det ei fiiiin glitakling *ler*.

Men man har lov til å være fornøyd med egen innsats !!! 

Her forsøker Heidi seg på et stunt...

Hun endte også opp med sklitakling på slutten...

Men man er jo like blid for det :)

Benedicte hadde jo naturgitte egenskaper for denne øvelsen *ler*. Hun trengte jo knapt å huke seg ned, hun...

SÅ var det undertegnede selv som skulle forsøke... Bare det å få PÅ seg habitten var jo en kunst i seg selv...

Litt dårlig tildekket her... man skal liksom ikke se beina da *host* og arma holder habitten LITT høyt kan man si.

Her blir arma også en smule høye gitt... jeg var liksom LITT opptatt av å holde faenskapshabitten oppe sånn at jeg ikke snubla i den og gikk på trynet *ler*.

Så skulle vi få teste ut spøkelsestilværelsen :). Den var ikke fullt så utfordrende egentlig, men likevel.. Først måtte man jo få PÅ seg utstyret, men da skulle man jo tro saken var biff... men neida - man skal jo gå rolig som en prest, og det kunne jo vært greit om bakken var flat og slett liksom, men der jeg gikk var det noen små overraskelser gitt *ler*. Jeg holdt på å gå på trynet minst to ganger fordi det PLUTSELIG var en liten nedoverbakke som var mye mer merkbar når man gikk med kostymet på seg og nedover, enn når man gikk uten og oppover *flir*. Men vi fikk da iallefall testet det ut !

Unge Guldseth har fått egen påkleder....

Og kommer her skridende - uvitende om dumpa som ligger i front *ler*. Jeg tror kanskje "dommeren" kommenterte at det kom lyd fra figuranten ved dette tidspunkt - jeg ble jækla overraska over dumpa, kan man si *ler*.

Og nei - dette er IKKE en måte man figurerer som spøkelse på... mulig han trodde han hadde et - ehhh - spøkelse i hælene ?

Benedicte gjør et tappert forsøk på å kle seg helt på egen hånd...

Benedicte titter ut...

Det siste momentet vi øvde på i dag var sosial kamplyst... En øvelse jeg garantert må øve mye på for å få til om jeg skal figurere på den en gang.. hehehhee... Fytterakker'n sier jeg bare - her måtte man jo koordinere kroppen i tillegg til å tenke på masse småting som å huske på å stirre på hunden, ikke lage lyd, gjøre riktige bevegelser med armene, beinarbeidet var jo et kapittel i seg selv (nei - man skal ikke gå ned i telemarknedslag selv om "noen" *host* så ut til å tro det), og bare det å holde balansen mens man står i nesten knestående samtidig som man skal vri overkroppen fra hunden igjen, var jo en kunst i seg selv... Hehhehehehe... Det så jo så lett ut da kursleder gjorde det.

Kledelig habitt ja *ler*

Anette leker hund....

Ikke noe å si på utfordringen her :)

SÅ var det undertegnede... LITT ustø her kan man si..

Stakkars "hund"...

Heidi TRØKKER til...

Jeg synes hun ser BLID ut jeg, men jeg regner med en hund vil synes det er litt ubehagelig, dette her :)

Det var kanskje ikke alle som så like skremmende ut ? Hehehhehehe...

Benedicte hadde jo glidd rett inn i en sånn film om julenissen og alvene eller noe sånt *flir*.

Det har vært en lærerik dag, dog urkjedelig for hundene selvsagt, men sånn må det jo bare bli dessverre - det er alt for lenge for dem å være alene en sånn dag, så da blir det å ligge i bilen og mugne bort... De får trøste seg med at det blir like ille i morgen *ler*.

Forresten benytta jeg noen små solgløtt her om dagen til å ta noen bilder av Willy... De ble vel ikke sånn supre, men skitt au: